Det handler ikke om mote, men om stil!

Vi kjøper og vi kjøper... Og en stor del av skylda for dette har moten. Hvor mange plagg blir vel ikke brukt fordi det ikke lenger er mote? Vi kjøper nytt, for å være moderne. Mange vil likevel nekte for dette, og si at de handler fordi de så noe de synes var pent. Merkelig da - at den samme kjolen, som er så godt som ubrukt, ikke lenger føles like fin to år senere... Moten har skylda. For ikke å snakke om det faktum at mange av oss ikke kler det som er på mote til enhver tid. Slik føler de seg heller ikke helt vel i moteklærne sine, de er rastløse, for de føler at de egentlig burde føle seg finere! Denne rastløsheten døyves ved å handle mer. Men alle kler ikke alt. Det er derfor dere aldri vil se meg i skintrange jeans! Jeg kler det ikke, jeg ser bare utrolig hjulbeint ut, og får en enorm rumpe i dem. Dessuten prøver jeg å minne meg på hvor ufattelig stygge jeg synes de var for 5 år siden... Jeg vil derfor slå et slag for Stil fremfor Mote. Klarer du å finne din Stil, så vil alle plaggene dine bli klassikere, og trygge, befriende følgesvenner i livet. Finner du din Stil, kan du kjøpe dyre plagg i god kvalitet, for du vet at du kommer til å bruke, og elske plaggene lenge.

Noen damer har skjønt dette. Og ofte er det kvinner vi beundrer - for de er så stilige! De har funnet ut hva som kler dem best, og matcher alltid - ingen bommer der i gården. Vi må innrømme at vi er ganske misunnelige, og tenker at sukk, vi har ikke funnet vår stil vi, så derfor vandrer vi hvileløst rundt i butikkene for å finne oss selv. Den første jeg vil nevne, og som kanskje er dronningen av stil, er Åse Kleveland. Jeg har sett et intervju av henne der hun forteller om sitt forhold til klær. Hun skjønte etterhvert hva hun kledde, og hvilke klær som fikk henne til å føle seg vel. Dermed gikk hun til skredder, og fikk sydd opp utallige varianter av klær i samme stilen. Slik slapp hun å gå på endeløse handleturer, der hun visste at hun mest sannsynelig ikke ville finne det hun lette etter. Klærne hennes er ganske dyre, men i så god kvalitet at hun kan bruke dem i flere tiår. Og hun ser alltid smashing ut i dem - og det vet hun på forhånd at hun vil...

Den andre jeg vil nevne er Kari Bremnes. Jeg får følelsen av at hun har sett like nydelig ut i 20 år! Og det er jo ikke langt unna. Ser du ti år gamle bilder av Kari tenker du ikke at hun så helt håpløs ut, eller ja, ja, vi gikk med mye rart på den tida der... Nei, for hun har hele tiden vært bevisst hva hun kler, og kledt seg deretter. Hun kan helt sikkert gå i skapet og finne en 10 år gammel jakke, og den vil være like stilig i dag, som da hun kjøpte den. Dette antar jeg. Correct me if I am wrong, Kari!

Jeg har tenkt mye på dette, ettersom 80-tallsmoten igjen kommer veltende over oss. Det føles rett og slett rart å kle på seg disse plaggene igjen. Jeg husker bare så alt for godt hvor dølle vi synes de var tidlig på 90-tallet. Så jeg har bestemt meg for å høre litt mer på magefølelsen, som prøver å fortelle meg at mote er teit! De siste fem årene har jeg handlet 80% av alle klærne mine på Fretex. Der henger ikke de hotteste hotte sakene, men innimellom henger det faktisk klær som ser skikkelig bra ut på en kort, litt lubben jente med timeglassfigur. Bukser er likevel vanskelig. Det tror jeg de er for de aller fleste av oss, uansett hvilke kropper vi måtte ha. Etterhvert ble jeg ganske lei, og fant ut at jeg bare måtte komme over meg selv og de hjulbeinte leggene mine, og begynne å bruke skjørt. Min skjønne venninne fant et skjørt som hun først hadde tenkt å klippe i, men siden det passet så utrolig fint på meg, fikk hun ikke lov til det! Dette skjørtet tok jeg med meg hjem på juleferie, og min dyktige mor viste meg hvordan jeg kunne tegne av mønsteret og sy nye. Jeg rakk å sy ett. Det satt selvfølgelig som et skudd og kostet meg mindre enn 100 kroner i materialer. Noen timers ulønnet arbeid var det selvfølgelig, men jeg koste meg med lydbok, og mamma, og jeg slapp å kjøre bomtur på kjøpesenteret... Stoff til to til ligger og venter på meg. Må bare få ånden over meg igjen!