Hva skjedde?

17. mars 2010 var siste innlegg på denne bloggen, og ikke hadde jeg trodd jeg skulle skrive her igjen. I 2010 tok eksamen meg, og etter det har jeg kjøpt meg hus og fått meg ny jobb. Da har man ikke tid til å blogge. Men det som er mye værre, er at det er ikke tid til å være så veldig miljøvennlig heller. Så nå må jeg skjerpe meg og familien. Leste igjennom bloggen min, og fant jo ut at den var ganske bra! I all beskjedenhet...

Tjen penger mens du sover!

Eller spar om du vil... Med denne fantastiske dingsen kan du nemlig regulere innetemperaturen til for eksempel 17 grader om natten, eller mens du er på jobb. Den koster ikke mer enn en 50-lapp, og er dermed tjent inn igjen på noen få dager. I løpet av et år kan det komme opp i 2000-3000 kroner. En miljøvennlig handling som koster lite, både i penger og anstrengelser!

Her kan du lese mer. Bildet er hentet fra NRK.

Ser huset ditt slik ut?

Her ser dere huset mitt for noen uker siden, en kald vinterdag i februar. Veggene er dekket av rim og istappene har vokset seg lange. Det er et tydelig tegn på at huset mitt, som er fra 50-tallet, er ALT for dårlig isolert. Jeg er særlig bekymret over all isen på taket. Det betyr nok at det der ikke finnes mye isolasjon i det hele tatt! Så da vet vi hva vi skal bruke pengene våre på i tida fremover!

Her er forresten en film fra Enova som kan inspirere!

Bærekraftige Landås!

På Facebook kom jeg over gruppen Bærekraftige Landås, som ikke bare er en virituell gruppe, men en gruppe som også finnes i virkeligheten. Den har satt seg fore å gjøre Landås, en bydel i Bergen, bærekraftig - i påvente av at politikerne gjør ingenting. Forrige helg arrangerte de for eksempel Reperasjonskveld der folk kunne komme med symaskiner og høvelbenkene sine og reparere, kalibrere, summere, raffinere osv... Her kan dere lese noen flotte tanker de har formulert på sidene sine:

Hvordan skal vi få til dette? De fleste nordmenn mener at det først og fremst er myndighetenes ansvar å gjøre noe med denne utfordringen. Det hver enkelt av oss gjør hjemme i kjøkkenbenken monner så lite i den store sammenhengen, får vi høre. Men er ikke nettopp hensikten med nye lover og reguleringer fra myndighetenes side å få oss til å gjøre gode, klimavennlige valg? Slik går debatten i Norge, og mange rir sine kjepphester, enten det handler om ulike typer ny teknologi, kvotekjøp i utlandet, globale avtaler eller moralsk opprustning. Sannheten er vel at vi trenger alle disse tilnærmingene, skal vi ha sjanse til å komme i mål.

Vi tror at det ett nivå som vi har fokusert alt for lite på i klimadebatten. Arbeidet med å endre de store, politiske rammebetingelsene går tregt, og det vi holder på med hjemme på vår egen kjøkkenbenk blir lett for smått. Hva om vi virkelig utforsket mulighetene for endringer i nivået som ligger mellom kjøkkenbenken og Løvebakken, nemlig vårt eget lokalsamfunn?

I et lokalsamfunn av "passelig" størrelse kan vi nemlig sette i gang en rekke tiltak som vi ikke klarer som individer eller som storsamfunn. I tillegg kan vi skape en plattform for å tenke positive tanker og løsninger og sammen løfte hverandre ut av handlingslammelsen. Jon Bing sier: "Først når noen klarer å beskrive et miljøvennlig samfunn som vi gleder oss til å leve i, kommer ting til å skje - og da kan det skje fort."Kanskje dette bærekraftige livet på under 2 tonn klimautslipp er et helt utmerket liv, kanskje enda bedre enn det vi har nå?

Er det ikke flott?! Så gjør som denne gjengen du også, og lag din egen Bærekraftige Bydel/kommune du også! Jeg har herved sendt denne linken videre til velforeningen her hos meg!

Bevar Hardanger!

Denne uken kan det skje! At regjeringen bestemmer seg for å legge høyspentledninger og monstermaster gjennom Hardanger. Hjelp oss å hindre dette i å skje! Her kan du skrive en mail til olje- og energiministeren og be han bevare Hardanger slik det er for fremtiden. Kan dere tenke dere et værre monument for vår tids grådighet enn disse mastene gjennom noe av verdens vakreste natur?!

Argumentasjonen for at vi skal få en ny kraftledning inn til Vestlandet er at vi kommer til å bruke og trenge mer strøm i framtida. Men gjør vi det? Hva om regjeringen heller brukte alle disse millionene til strømsparingtiltak og alternative strømkilder i norske husholdninger og bedrifter? Da hadde vi ikke trengt disse mastene! Og tenk bare hvor forurensende det vil være å produsere og montere disse mastene?!

Du kan skrive deg på underskriftsliste og bli medlem av Bevar Hardanger på Facebook her. Og her er hjemmesiden til Bevar Hardanger for deg som vil lese mer!

Økologisk øl

I Radioresepsjonen i dag var det nok en gang ølsmaking. Og denne gangen var det økologisk! Ølet heter Jacobsen Extra Pilsner, og er fra Carlsberg. Gutta i resepsjonen avslørte en del fordommer på forhånd, men etter å ha smakt var de svært så fornøyde. De gav ølet 85,5 RR (av 100 oppnåelige RR), og erklærte at det var et øl av klasse! Bjarte "Måkefar" Tjøstheim mente å ane en lukt av markjordbær, og superlativene haglet. Dette ølet skal herved kjøpes inn til min øl-kresne mann. (Klart det må bli godt når det er brygget på økologiske råvarer!) Jeg selv er ikke så voldsom på øl, men får ta meg en tur på polet og spørre etter økologisk vin.

Slik kan du kjøre bil med litt bedre samvittighet

I denne pdfen kan du lese mer om hvordan du superenkelt kan spare 10-20% av dine bensinpenger, og CO2-utslipp! Litt lettere på gassen, og god luft i dekkene er noen av rådene.

Men vil du virkelig spare på utslippene kan du enten kjøpe deg en Toyota Prius, eller en EL-bil. Vi har selv prøvekjørt Priusen, og den var veldig god å kjøre, og dessuten lekker i designen! Den har et batteri som lader seg mens du kjører. Når det er ladet kjører du på det, og i det det er tomt, slår bensinmotoren inn. Slik kan man spare opp til 50% på bensinforbruket!

EL-bilen er det visstnok ventelister på, men et godt alternativ for dem som ikke trenger bil i sitt daglige, men gjerne skulle hatt en for å handle og ta helgeturer, så er bildeleringen en fin ting. Noen har dessuten innvendinger mot at EL-bilen ikke er sikker nok, mens i bildeleringen er det topp moderne og sikre biler. Man sparer MASSE penger ved å bli med i bildeleringen, og man slipper vedlikehold og uforutsette verkstedregninger. Og skulle det knipe en dag, så har man spart såpass mye penger at man kan kjøre drosje med god samvittighet. Det sies at en bildeleringbil erstatter 5 biler. Slik kan vi spare miljøet, bedre vår egen helse og gjøre gater tryggere og åpnere. Her finner dere link til Bergen bildelering, men det finnes bildeleringer i nesten alle norske byer. Hvis ikke er det bare å starte en! Så får vi bare håpe at bildeleringen bytter ut bilene sine med det nyeste, nyeste av "miljøvennlige" biler. For ikke å snakke om alle drosjene!

Men hva med denne bærekraftige familien? Hva kjører vi? Vi kjører desverre en ganske energikrevende sak. Det henger sammen med mins mann alt for store interesse for svære biler. Det fine med denne mannen er jo at han har like stor hang for fine sykler! Så når det er bart på veiene sykler han - sprekingen! Men, vi har i allefall klart oss med en bil i alle år, selv da vi bodde på landet.Så altså: Steg 1 - det er å kvitte seg med bil nummer 2! Så får jeg bare håpe at min mann får lyst til å bytte ut monsteret med en Prius. Han likte jo den da vi prøvekjørte!

Fretex - we LOVE

Så lenge jeg har kjent mine foreldre har de flyttet hele 11 ganger. På uforklarlig vis er gyngehesten, dukkehuset, gøy på landet-spillet og mye, mye annet forsvunnet fra flyttelassene. Verst synes jeg likevel det er med en diger kasse billedbøker som ble borte. Jeg var utrolig glad i bøker som liten (fortsatt)og får helt vondt inni meg over at så mange fantastiske bøker er borte. Derfor er det en lykke at Fretex finnes! Der tar jeg meg stadige runder i hyllene for å lete etter gamle bøker. Og nå og da dukker en av mine barndoms yndlingsbøker opp. Jeg kan ikke beskrive med ord så lykkelig jeg blir av dette! Her skal jeg vise frem, og anbefale noen av dem.

Denne boken består av 2 bøker fra samme forfatter, men i vår familie er det den første, "En underlig pakketur" som er mest lest.

Dette er kanskje den boken jeg har lett lengst etter! En nydelig historie om en hest som ingen vil ha, og en gutt som prøver å redde den fra å bli slaktet. Utrolig detaljrike og fine illustrasjoner.
Dette er en favoritt hos oss, litt fordi jentene selv er tvillinger, men mest fordi den er gjennomillustrert av foto. Tror alle, både barn og voksne blir fasinert av det. Vi har også funnet Tvillingene på sirkus, men leter fortsatt etter Tvillingene i havnen. Den har veldig store bokstaver, så nå brukes den som lesetreningsbok.
Denne kjenner nok mange igjen! De utroligste tegningene, og en skjønn og filosofisk historie! Dukker opp på Fretex nå og da. Fretex kan brukes til så mangt - og om ikke lenge har jeg nok funnet igjen alle de tapte skattene fra barndommen! Noen som husker Gøy på landet-spillet forresten? Man begynte med et småbruk, kjøpte såkorn og settepoteter, og var man heldig og flink kunne man til slutt kjøpe et gods. Veldig gøy!

Dumdum Boys 4 ever!

Var på konsert i går. Da jeg hørte denne låta som 12åring var jeg solgt, og har vært det siden.

Fikk forresten en øl av Prepple!

Bybanen

Slik vil den se ut! Bildet er hentet fra en meget rikholdig bildeblogg på hjemmesiden til Bybanen. For dere som ikke er fra byen, kan dere se Nygårdsbroen og den i disse tider beryktede Danmarks Plass i forgrunnen, og Ulriken og gondolbanen i bakgrunnen.

Om ikke lenge åpner altså Bybanen her i Bergen. Da regner jeg med at alle miljøvennlige Bergensere vil kjenne sin besøkelsestid, og kjøpe seg månedskort på banen. Hadde det ikke da vært utrolig fint om det fantes en heløkologisk matbutikk langs banen? Tenk om man kunne gått rett inn på Sletten senter og handlet økologisk, for så å ta banen videre hjem? Det er lov å drømme...

Briggs lekehus

Her kommer 2. episode i følgjetongen om blogger jeg leser. BRIGGS LEKEHUS er en ganske kjent blogg etterhvert, og det er ikke det minste rart. Slik beskriver Frk Brigg seg selv; Jeg leker meg med kitsch, loppis, maling, rust, natur, kultur, klær, mat og musikk. Elsker mote og design, men sverger til gjenbruk og stadige forandringer, derfor er "alltid under 1000-lappen" og "gjør det selv" mitt motto. Og slikt kan jo jeg like! Her snakker vi om en superkreativ dame, som i tillegg er original og har humor. Hun finner på ting jeg ikke har sett på andre blogger, og det vil jeg si er mangelvare. Hun har sin helt egen stil, og det beste av alt er selvfølgelig at den i stor grad er basert på redesign. Me like! Så gjør som meg folkens, og legg henne på blogglisten deres, så kan dere følge med på alle de sprøe sprellene hennes dere også!

En utrolig bok

Jeg finner mange skatter på Fretex. Her er en bok som heter The Knitted Farmyard. Den er helt nydelig, og jentene mine liker å se i den før de sovner. De ønsker seg veldig en slik bondegård, men det må i såfall bli et familieprosjekt der tanter og bestemødre også må bli involvert. Dessuten er jeg redd de kommer til å ha blitt for gamle før vi rekker å bli ferdig med det.

Hvis noen har lyst på oppskriftene må de bare gi lyd.Trykk på bildene for å se detaljer!

SATS!

Jeg trener på SATS. Og der har det slått meg at det produseres mye energi/forbrennes mange kalorier. Hva om all denne energien ble brukt til noe nyttig? Kunne de ikke koble syklene, romaskinene og stepmaskinene på strømnettet? Da kunne SATS produsert sin egen strøm, og strømregningene deres hadde sikkert blitt halvert! Og tenk bare hvor motiverende det hadde vært når spinninginstruktøren ropte: "Kom igjen folkens! Sykler dere litt hardere nå kan vi legge ned et kullkraftverk i Estland!" På displayene kunne vi ha sett hvor mye strøm vi hadde produsert i tillegg til kaloribrenningen...

Og hvorfor trenger vi flombelysning i badstua? Det er da mye kosligere med en liten, svak lampe?! Dusjene har også et stort sparepotensial. Sparedusj har de ikke, og intervallene er så lange at dusjene ofte står og dusjer for seg selv. Vannet er dessuten utrolig varmt, det hender jeg nesten blir skoldet. De kunne spart mye strøm på varmtvanntankene sine om de senket temperaturen noen hakk. Det som er bra med intervallene på offentlige dusjer, er at da såper folk seg faktisk inn uten at vannet renner samtidig. Ofte ihvertfall. Med litt humor kunne folk bli oppfordret til å varme seg i badstua istedet for i dusjen. Og tenk om SATS hadde installert økologiske såpedispensere, og solgt økologiske skjønnhetsprodukter i butikken sin?

Jeg tror det hadde vært et genialt brandingstunt. "Trener du på SATS får du dobbelt så god samvittighet!" De kunne arrangert økologiske sminkekurs, økologisk kostholdskurs, Sykle til trening-kampanjer osv osv. Tror jammen jeg skal skrive et brev til SATS og foreslå det. Hva synes dere?

Litt propoganda i dusjen?

Økologisk pakke på trappa

Japanske plommer i bløming på Finne.
Vår første dag som kunder hos Finnegarden! Finnegarden ligger på Voss, og er en av de første gårdene som begynte med økologisk gårdsdrift. Hvis du er pop i Bergen, abonnerer du på Finnegarden, og får en diger kasse med deilig frukt og grønt, pluss en del andre varer på døra hver 14. dag. Alle varene er økologiske, noen er produsert på Finne eller nærområdet, så det er delvis kortreist mat også! Utvalget er stort, og de kjøper inn fra andre steder hvis de ikke kan skaffe det selv. For en deilig følelse det er å tilby ungene sine en sprøytefri banan!

Det ble ganske dyrt. (Utbredt sannhet:økologisk betyr dyrere.) Nei, vent nå litt! La oss tenke oss om her... Til nå i mitt voksne liv har jeg handlet grønnsaker på autopilot - og for å være helt ærlig - ikke spesielt mye av det... Når jeg handlet tenkte jeg (nei - gjorde -er riktig ord...)følgende: "Brokkoli er sundt. Må vel ha en brokkoli.Og frukt. Epler er frukt. Det var frukten. Kålrot! Vi burde spise mer kålrot, hvorfor spiser vi ikke mer kålrot egentlig?" Så kom jeg hjem og la alt i kjøleskapet. Neste dag handlet jeg italiensk risotto fra Toro. Passet liksom ikke helt med brokkoli og kålrot til. Passet ikke til grøten eller pizzaen vi hadde dagen etter heller. Og epler...er liksom ikke vår greie det, med mindre de er i en kake. Og slik gikk dagene - ukene må jeg innrømme, og så gikk det i søpla. Nå bestiller jeg grønnsaker ut i fra en middagsplan. Denne middagsplanen revideres også etterhvert, slik at den faktisk passer til det jeg har i kjøleskapet. Nå hiver jeg bare avskjær - og fra i morgen av havner dette i komposten. I tillegg spiser vi nå bare kjøtt 2-3 ganger i uka, av og til mindre. Og grønnsaker er billigere enn kjøtt. Dessuten sparer denne leveransen oss for mange turer i butikken, som garantert hadde fristet oss til å putte mye tull og tøys i handlekurven som hverken planeten eller vi har godt av.

La oss si at det stod en dame i butikken og sa til meg;"Hei, smak på disse to kiwiene." Det gjør jeg jo gjerne."Er ikke den ene mye bedre på smak enn den andre?" Jo, det må jeg innrømme, faktisk ganske stor forskjell! "Den vasne, smakløse koster 1 kroner mindre, men du vil vel ha den gode?!" Selvfølgelig. Det er ikke tvil i min sjel. Kiwien fra Finnegarden er den beste kiwien jeg noensinne har smakt! Det var en ny smaksopplevelse rett og slett, og verdt hver eneste krone!

Malva går to timer for langt

Jeg har mange nevneverdige opplevelser som fersk kollektivbruker, men denne topper foreløpig kaken...

En av grunnene til at jeg ikke har vært så flink til å ta bussen, er at vi bor et stykke unna busstoppet. Det tar en halv time å gå ned, noe lengre opp. Men jeg har god tid i dag, og skal derfor ta bussen til skolen. Så da jeg har gått en halv time, ser jeg at bussen står på holdeplassen og springer for livet. Han lukker døren rett foran fjeset på meg, jeg banker på, men han bare skotter ned på meg og kjører videre. For en kødd, tenker jeg, men tar ikke sorgene på forskudd, for neste stopp ligger bare 150 meter lenger ned i bakken. Jeg spurter etter bussen. Han stopper, slipper på en annen passasjer, og tror dere ikke han gjør det igjen! Stenger døra rett foran ansiktet mitt! Jeg blir stående på holdeplassen lettere molefunken. Skjedde dette på ordentlig? Ja, det gjorde visst det. Neste buss går om en halv time. Først venter jeg litt, men det er kaldt, så jeg begynner å tusle nedover mot byen.

Jeg passerer to stoppesteder, og på stoppested nummer tre sjekker jeg klokka, sånn at jeg vet på hvilket stoppested jeg bør stoppe. Så bra at jeg stilte klokka etter TVen i går! Jeg liker å vite at jeg er presis. (Selv om jeg kommer for sent, vet jeg i hvertfall hvor mange minutter sen jeg er!) 8 minutter til den går, da rekker jeg ett stopp til. Jeg tusler videre. Etter å ha tuslet i 4 minutter ser jeg stoppet i det fjerne. Og der fyker bussen forbi meg.

Hva??!!! Kjører den 4 minutter før rutetidene? Er det mulig??!!! Jeg vet at det ikke er vits å springe. Nå er jeg så sinna at jeg koker. I hodet forfatter jeg det ene sinte brevet etter det andre, til Bergens busselskap som har fått det nye betimelige navnet " Tide ". My ass! Jeg trasker videre i godt tempo, drevet av adrenalin. (Egentlig ikke så dumt, man forbrenner fler kalorier når man er sinna.) Okey! Så universet kødder med meg! Det skal vi bli to om!

Jeg går på! Den ene gule bussen etter den andre suser forbi meg. MEN DET DRITER JEG I! Hvis de ikke vil ha meg med på den bussen så skal de i hvertfall ikke tjene 25 kroner på meg!!! (Senere får jeg vite at Tide kjører på fast pris. Det er dem revnende likegyldig hvor mange som kjører på hver enkelt rute. Rutene er bestilt og betalt av kommunen.)
Etter to timer er jeg fremme på skolen. Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur.

Beklager litt sterkt språk i dette innlegget, men det måtte til...

Smått er godt!

Compact Living - kommer nok til å bli et tilbakevendene tema her hos meg. I går hadde vi besøk av en venn av min mann. De har for ikke lenge siden laget et påbygg på rekkehusleiligheten sin. Hvor mye ble det på? spurte jeg. "1,2 millioner", sa han. Hakeslepp! "Vi trodde det kom til å koste sånn 400 000 da vi begynte, men man kan gange ALT i en byggeprosess med 2. (Eller 3...)Pris, arbeid, tid - ALT." Siden vi også har snakket om å bygge på, ble jeg veldig glad for dette svaret. Det beviste nemlig mitt poeng, at å forandre litt på romdelingen på våre 100m2 vil lønne seg i forhold til å bygge på. Og tenk på hvor mye bedre det er for miljøet! Byggebransjen og produksjonen av byggematerialer er en av verstingene når det gjelder utslipp. Det er ekstremt energikrevende, det florerer med giftig midler, ressurssløsende materialbruk osv. For ikke å snakke om når herligheten er bygget! Da skal man kjøpe masse ting som skal fylle opp det nye arealet, man skal varme det opp, og om ikke lenge skal gjennomsnittsnordmannen pusse det opp på nytt. Så dette går debatten på her i heimen. Jeg mener bestemt at fire mennesker må kunne klare å bo godt på 100 m2. Og jeg prøver å bevise det gjennom masse snedne tegninger og oppbevaringsløsninger. Mannen er dog ikke overbevist. Her kommer et knippe lekre bilder av noen som virkelig lever kompakt. På Sköna Hem sine nettsider kan dere se nærmere flere kompakte leiligheter. Denne rommer 22 m2 luxus. Og det kan man kanskje unne seg hvis man klarer å utnytte plassen så godt som her?
Nå skal det sies at her bor kun en dame. Men altså: på 22 m2. Ganger man det med 4 er man fremdeles bare opp i 88m2 (og da har man 4 bad...) Jeg er overbevist om at dette er veien å gå i fremtiden. Og herved oppfordrer jeg også alle dere som bor på 250 m2 - bygg en leilighet i huset og lei den ut. Slik unngår vi at de fyller opp byene våre med stygge nybygg, dere får ekstrainntekter og kan kan kanskje jobbe litt mindre, feriere, kjøpe økologisk mat, spise på resturant en gang i uka, skaffe vaskehjelp eller gi pengene til et godt formål. Dere gjør uansett miljøet en tjeneste!!!

Miljøtips for selvpinere

Det har gått opp for meg at jeg ikke er som alle andre. Jeg liker ikke å dusje om morgenen. Nå kan jeg se for meg at det er en og annen som setter pepsi maxen i halsen, og bare synes jeg er überekkel. Så nå skal jeg prøve å slå et slag for kveldsdusjen.

1. Det er så deilig å legge seg i nytt sengetøy! Det synes nok alle. Hvor rent er det etter at man har lagt seg tre kvelder på rad? Med tre dagers svette og halvdøde hudceller? Hvis man legger seg ren og pen, så slipper man også å vaske sengetøyet like ofte - og det er bra for fisk som ikke liker OMO-ultra like godt som oss.

2. Når man står i dusjen om morgenen så er det unektelig ganske deilig. Og vi har lurt oss selv til å tro at vi bare kan våkne med vannet sildrene over kroppen. Dette er selvfølgelig helt feil. Mens vi står der i nær autistisk tilstand, renner vannet, og til slutt våkner vi - fordi det har gått litt tid. Ikke fordi det har rent vann over hodet vårt! Jeg tør påstå at man våkner fortere av å gnikke en klut i ansiktet. Med mindre man dusjer i iskaldt vann da. Og det er det vel bare Lars Monsen-wannabes som gjør.

Kan det friste?

Andre miljøtips i dusjen:

a) Etterhvert som man bruker litt shampo - etterfyll med vann.

b) Slå av vannet når man såper seg inn, shamponerer og balsamerer. (Pussig setning det der ble igrunnen. Litt mer morbid enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet.)

c) Man kan stille varmtvannstanken noen grader lavere, så sparer man masse strøm.

d) Bruk et mindre håndklede. Man trenger ikke et håndklede på størrelse med en liten ørken for å bli tørr! (For å bevise dette, vil jeg utfordre alle til å tørke håret med en vaskeklut. Det går faktisk helt greit!) Mindre klesvask.

e) Heng opp håndkledet etter bruk! Og bruk det igjen. Mindre klesvask.

f) Lufttørking skal visst være veldig flott, men egner seg kanskje best for pensjonister som ikke har så mye annet å bedrive.

Luddeklær

Jeg tenkte jeg skulle presentere dere for noen av bloggene jeg følger. Noen følger jeg fordi de er lærerike, andre bare fordi de gir inspirasjon eller bare et deilig avbrekk. Førstemann ut er Luddeklær. Rett og slett fordi jeg er en av Luddedamene som begynte det hele, og som fortsatt tror sterkt på Luddekonseptet, selv om jeg som syerske har trukket meg tilbake. Nå syr jeg kun til familie og venner.

Luddeklær er sydd av gamle stoffer, knapper og glidelåser. Mønstrene vi bruker er arvede familiemønstre, de fleste fra 70-tallet da vi selv var små. Vi er nok mest kjent for å ha vært med på å reintrodusere forklekjolen.

Det fine med Luddeklærne er at de er sydd slik at de kan brukes i lang tid. En forklekjole koster 500,-, men kan til gjengjeld brukes i 2-3 år uten problem. Det samme gjelder de andre modellene. Alle plaggene er unikaplagg, det vil si at vi aldri syr to som er like.

I dag syes det ikke så mye Luddeklær. Vi har rett og slett ikke tid, men

en sjelden gang legges det ut en kolleksjon. Noe av det kjekkeste med Luddeklær er å få inspirere andre til å sy selv! Kanskje har vi også vært med på å åpne folks øyne for at gammelt sengetøy og gardiner ikke er søppel, men en ressurs vi kan bruke på nytt? Luddetiden har vært en fantastisk tid, som dere kan se i bloggen. Den oppdateres ikke så ofte lenger, men nå og da har jo vi også ferie, og da kommer det gjerne noen drops!

Å produsere nye klær er noe av det mest miljøskadelige vi gjør. Fruktbart land hvor man kunne dyrket grønnsaker blir brukt til å produsere bomull, syntetiske stoffer og farger er fulle av kjemikaler og oljeprodukter. Energibruken og utslippene er store, fra vasking, farging og spinning, og ikke minst selve produksjonen og transportbiten. Noe av det beste du kan gjøre for miljøet er derfor å sy klær selv. Enda bedre selvfølgelig, om du gjør som oss, og velger gjenbruk av gamle stoffer eller klær. Lykke til!

Ja! Pledd!

Jeg lovte at jeg skulle komme tilbake til dette med pledd, og her ser dere pleddene mine. Disse to fant jeg altså på Brukthuset her i Bergen. Betalte vel 50 kroner til sammen? Noe slikt. Helt fine,100% ull, ingen hull eller flekker eller vondt lukt. Spesielt glad i det blå - siden jeg drages mot alt som er blått...

Dette blå pleddet er et Rørospledd som har fulgt meg i 14 år nå. Det var nemlig utflyttingsgave fra mamma, da jeg flyttet hjemmefra som 19åring. Hybler er jo gjerne litt kalde og gufsne, så det kom virkelig godt med. Det røde pleddet kjøpte jeg selv, på den danske øya Læsø, der de lager pledd og ulldyner. Bestefar hadde 90års-dag, og det er jammen ikke lett å finne noe til en 90 år gammel mann som i alle år bare har ønsket seg seigmenn... (de siste årene ønsket han seg seigdamer...) Men han ble så glad for det! Og da han flyttet på sykehjem hadde han det med seg, og brukte det daglig. Etter at han døde, fikk jeg det tilbake, og nå bruker døtrene mine disse pleddene på senga si i den kalde årstida.

Det siste pleddet sydde jeg for ca 10 år siden, da jeg hadde lappesyken noen år. Det er sydd av hovedsakelig gamle skjorter fra diverse familiemedlemmer. Et skikkelig familieteppe med andre ord. Inni er det ull, så det varmer faktisk ganske godt og er svært mye brukt - her i vår snart 10 år gamle lenestol som har overlevd sofadøden, amming, lekke bleier og kaviarskiver, ved hjelp av en innleid vannstøvsuger i ny og ne. Kan anbefales! Stolen ser ny ut hver gang!

Det handler ikke om mote, men om stil!

Vi kjøper og vi kjøper... Og en stor del av skylda for dette har moten. Hvor mange plagg blir vel ikke brukt fordi det ikke lenger er mote? Vi kjøper nytt, for å være moderne. Mange vil likevel nekte for dette, og si at de handler fordi de så noe de synes var pent. Merkelig da - at den samme kjolen, som er så godt som ubrukt, ikke lenger føles like fin to år senere... Moten har skylda. For ikke å snakke om det faktum at mange av oss ikke kler det som er på mote til enhver tid. Slik føler de seg heller ikke helt vel i moteklærne sine, de er rastløse, for de føler at de egentlig burde føle seg finere! Denne rastløsheten døyves ved å handle mer. Men alle kler ikke alt. Det er derfor dere aldri vil se meg i skintrange jeans! Jeg kler det ikke, jeg ser bare utrolig hjulbeint ut, og får en enorm rumpe i dem. Dessuten prøver jeg å minne meg på hvor ufattelig stygge jeg synes de var for 5 år siden... Jeg vil derfor slå et slag for Stil fremfor Mote. Klarer du å finne din Stil, så vil alle plaggene dine bli klassikere, og trygge, befriende følgesvenner i livet. Finner du din Stil, kan du kjøpe dyre plagg i god kvalitet, for du vet at du kommer til å bruke, og elske plaggene lenge.

Noen damer har skjønt dette. Og ofte er det kvinner vi beundrer - for de er så stilige! De har funnet ut hva som kler dem best, og matcher alltid - ingen bommer der i gården. Vi må innrømme at vi er ganske misunnelige, og tenker at sukk, vi har ikke funnet vår stil vi, så derfor vandrer vi hvileløst rundt i butikkene for å finne oss selv. Den første jeg vil nevne, og som kanskje er dronningen av stil, er Åse Kleveland. Jeg har sett et intervju av henne der hun forteller om sitt forhold til klær. Hun skjønte etterhvert hva hun kledde, og hvilke klær som fikk henne til å føle seg vel. Dermed gikk hun til skredder, og fikk sydd opp utallige varianter av klær i samme stilen. Slik slapp hun å gå på endeløse handleturer, der hun visste at hun mest sannsynelig ikke ville finne det hun lette etter. Klærne hennes er ganske dyre, men i så god kvalitet at hun kan bruke dem i flere tiår. Og hun ser alltid smashing ut i dem - og det vet hun på forhånd at hun vil...

Den andre jeg vil nevne er Kari Bremnes. Jeg får følelsen av at hun har sett like nydelig ut i 20 år! Og det er jo ikke langt unna. Ser du ti år gamle bilder av Kari tenker du ikke at hun så helt håpløs ut, eller ja, ja, vi gikk med mye rart på den tida der... Nei, for hun har hele tiden vært bevisst hva hun kler, og kledt seg deretter. Hun kan helt sikkert gå i skapet og finne en 10 år gammel jakke, og den vil være like stilig i dag, som da hun kjøpte den. Dette antar jeg. Correct me if I am wrong, Kari!

Jeg har tenkt mye på dette, ettersom 80-tallsmoten igjen kommer veltende over oss. Det føles rett og slett rart å kle på seg disse plaggene igjen. Jeg husker bare så alt for godt hvor dølle vi synes de var tidlig på 90-tallet. Så jeg har bestemt meg for å høre litt mer på magefølelsen, som prøver å fortelle meg at mote er teit! De siste fem årene har jeg handlet 80% av alle klærne mine på Fretex. Der henger ikke de hotteste hotte sakene, men innimellom henger det faktisk klær som ser skikkelig bra ut på en kort, litt lubben jente med timeglassfigur. Bukser er likevel vanskelig. Det tror jeg de er for de aller fleste av oss, uansett hvilke kropper vi måtte ha. Etterhvert ble jeg ganske lei, og fant ut at jeg bare måtte komme over meg selv og de hjulbeinte leggene mine, og begynne å bruke skjørt. Min skjønne venninne fant et skjørt som hun først hadde tenkt å klippe i, men siden det passet så utrolig fint på meg, fikk hun ikke lov til det! Dette skjørtet tok jeg med meg hjem på juleferie, og min dyktige mor viste meg hvordan jeg kunne tegne av mønsteret og sy nye. Jeg rakk å sy ett. Det satt selvfølgelig som et skudd og kostet meg mindre enn 100 kroner i materialer. Noen timers ulønnet arbeid var det selvfølgelig, men jeg koste meg med lydbok, og mamma, og jeg slapp å kjøre bomtur på kjøpesenteret... Stoff til to til ligger og venter på meg. Må bare få ånden over meg igjen!